Hva om vi begynte å se på gamle bygg som en ressurs, og ikke som avfall? På Bruket Fjellhamar har vi fått hjelp av noen av Norges fremste eksperter på ombruk og energikartlegging for å utforske nettopp dette. Arbeidet gir oss verdifull innsikt i hvordan vi kan ta vare på det vi har – og samtidig legge til rette for en mer bærekraftig utvikling videre.
Bruket Fjellhamar er en gammel industritomt med sjel og historie. Nå står området foran en ny fase – og i stedet for å rive og bygge nytt, har vi ønsket å spørre: Hva finnes allerede her? Hva kan vi bruke om igjen? Og hvordan kan vi gjøre dette på en måte som både er smart, bærekraftig og fremtidsrettet?
For å finne svarene har vi gjennomført to studier – en mulighetsstudie for ombruk støttet av Enova og en energikartlegging utført av Petter Nielsen hos Vill Energi. Arbeidet er ledet av prosjektleder Taale Kjøs fra rådgiverfirmaet Resirqel, som forklarer forskjellen på de to:
«På Bruket Fjellhamar har vi gjennomført to studier knyttet til bærekraftig utvikling av den gamle industritomten. I mulighetsstudien for ombruk tar vi utgangspunkt i at det som finnes på tomten i dag er ressurser, og så undersøker vi hvordan disse ressursene kan ivaretas.»
Gjenbruk, eller ombruk?
En viktig presisering i prosjektet er forskjellen mellom gjenbruk og ombruk – begreper som ofte blandes.
«Gjenbruk er en samlebetegnelse som litt upresist beskriver alle former for å ikke kaste noe. Nerdete, ja, men viktig for oss som jobber med dette til daglig. Ombruk av byggevarer er en definert metode som betyr å benytte materialer og komponenter på ny, så lenge byggevaren har restverdi.»
«Byggevarene skal tidligere ha blitt benyttet, og ombruk skal skje uten vesentlige endringer i komponentens egenskaper. Hva som er vesentlig er et definisjonsspørsmål, men hovedpoenget er at ombruk skal skje med minst mulig bearbeiding før ny bruk.»
Hva fant dere?
Mulighetsstudien har blant annet sett på hvilke deler av Bruket Fjellhamar som kan tas vare på som de er – og hvilke materialer som har potensial til å bli brukt om igjen.
«Vi rangerer muligheten (litt forenklet) sånn:
Kan ressursene bevares sånn som de er i dag? Altså bevare hele eller deler av bygget og landskapet. Hvordan er kvaliteten og funksjonen sett opp mot fremtidig planer og behov?
Bruket Fjellhamar og portnerhuset er to av fem bygg vi har studert, som blir bevart.»
Videre ble det vurdert hvilke byggevarer som kunne demonteres og brukes igjen, hva de er verdt, hvilken risiko de medfører, og hvordan ombruket kan skje i praksis.
«Basert på dette så har vi satt opp en case, hvor Juan Ruiz Anton hos Built arkitekter har tatt utgangspunkt i Bruket Fjellhamar (bygget) og sett på hvordan bygget kan oppgraderes og tilpasses med minst mulig bruk av nye byggevarer.»
«Basert på dette arbeidet satte Ragnhild Stamer Ekerholt hos Vill Energi opp et klimaregnskap for casen, som vi så sammenliknet med å bygge nytt. Best case kan spare over 80% utslipp.»
Hva med energibruken?
Ved siden av ombruksstudien er det også gjennomført en energikartlegging av bygget, gjennomført av Petter Nielsen hos Vill. Han sier:
«I energikartleggingen har vi gjort en gjennomgang av energisystemet i bygget hvor det sees på mulige forbedringer som kan gjennomføres for å redusere energibruk og bedre inneklima. Det lages energimodell og gjøres en vurdering basert på befaring og eksisterende dokumentasjon for bygget.»
«Resultatene fra vurderingene samles i en rapport med en anbefaling tilknyttet hvilke tiltak som burde gjennomføres med hensyn til inneklima, energibesparelse og lønnsomhet.»
Teglstein og betong med nytt liv
Bruket Fjellhamar er preget av robuste, gamle byggematerialer – som faktisk har mer å gi.
«Teglstein er det aller mest av, og er en byggevare som de aller fleste kjenner til ombruk av. Teglstein er byggeklosser som kan brukes på mange måter, og har en estetikk som mange liker.»
«Prefabrikkerte betongelementer er nåtidens byggeklosser, bare mye større enn teglsteinen. Ombruk av betongelementer er litt komplisert, men bransjen begynner å bli bedre og bedre på gjennomføring.»
Veien videre – og håpet for prosjektet
«Solon Eiendom er en veldig fremoverlent utbygger, som vi hele veien har oppfattet som løsningsorienterte og pragmatiske. Jeg håper studien gir Solon verktøyene de trenger til å sette ombruk og sirkularitet på agendaen i resten av arbeidet.»
«En vakker side ved ombruk av brukte byggevarer er at hvis vi klarer å gjøre det økonomisk fornuftig å ombruke, så vil utbyggere velge ombruksløsninger. Gjør de det så vil alle de positive klima og miljøaspektene følge i kjølvannet.»
Et sted med historie og muligheter
For Taale Kjøs er Bruket Fjellhamar mer enn bare et studieobjekt – det er et sted med historie og potensiale.
«Det er alltid spennende å jobbe med transformasjonsområder. Mye av arbeidet handler om å teoretisk dekonstruere utviklingen som har vært. Det er så mye historie som forteller om hvor vi kommer fra, som vi skal sette inn i dagens kontekst og tilrettelegge for fremtidens behov. Eneste utfordringen er melankolien som treffer med jevne mellomrom.»
Hva kan folk flest gjøre?
Du trenger ikke være arkitekt eller ingeniør for å bidra til en grønnere hverdag. Taale har noen konkrete tips:
«Så lenge brukte byggevarer er trygge å bruke; bruk dem! Etterspør brukte byggevarer.»
«Når du ønsker å oppgradere hjemme, spør deg selv hvor lite du trenger å gjøre for å oppnå ønsket effekt. Trenger du å bytte hele kjøkkenet? Må du endre alle rominndelingene? Ofte kreves det lite for å få til mye.»
«Har du noe til overs? Legge det ut for salg eller gi det bort til noen andre som trenger det. Selv om noe er avfall for deg, kan det ha stor verdi for andre.»
-
-
-
-
-
-
Caroline Brandt fra Built